Hva er NLP? - Hvordan kan du dra nytte av NLP? - Moderne psykologi

Hva er NLP

Hva er NLP?

NLP er avhengig av språkbehandling, men bør ikke forveksles med naturlig språkbehandling, som har samme forkortelse.

NLP bruker perseptuelle, atferds- og kommunikasjonsteknikker for å gjøre det lettere for mennesker å endre tanker og handlinger.

NLP kan brukes til personlig utvikling, fobier og angst.

Hvem utviklet NLP?

NLP ble utviklet av Richard Bandler og John Grinder, som mente at det var mulig å identifisere tanker og atferdsmønstre hos vellykkede individer og lære dem til andre.

Til tross for mangelen på empiriske bevis for å støtte det, ga Bandler og Grinder ut to bøker, The Structure of Magic I og II, og NLP fikk fart. Dens popularitet skyldtes delvis dens allsidighet når det gjelder å håndtere de mange forskjellige problemene som folk står overfor.

Hvordan fungerer NLP?

De forskjellige tolkningene av NLP gjør det vanskelig å definere. Det er basert på ideen om at mennesker jobber gjennom interne "kart" over verden som de lærer gjennom sanseopplevelser.

NLP søker å oppdage og endre underbevisste fordommer eller begrensninger på et individs kart over verden.

NLP er ikke hypnoterapi. I stedet fungerer det gjennom bevisst språkbruk for å få til endringer i noens tanker og oppførsel.

Et sentralt trekk ved NLP er for eksempel ideen om at en person er partisk mot et sensorisk system, kjent som det foretrukne representasjonssystemet eller PRS.

Terapeuter kan oppdage denne preferansen gjennom språk. Setninger som "Jeg ser poenget ditt" kan signalisere en visuell PRS. Eller "Jeg hører poengsummen din" kan signalisere en hørende PRS.

En NLP-utøver vil identifisere en persons PRS og basere deres terapeutiske rammer rundt det. Rammene kan omfatte rapportering, informasjonsinnsamling og mål med dem.

Tekniker

NLP er et bredt felt og NLP-trenere bruker mange forskjellige teknikker som inkluderer følgende:

En av NLPs teknikker er å prøve å fjerne negative tanker og følelser knyttet til en tidligere hendelse.

Forankring: Omforming av sanseopplevelser til triggere for visse følelsesmessige tilstander.

Rapport: Utøveren tilpasser seg personen ved å matche sin fysiske atferd for å forbedre kommunikasjonen og responsen gjennom empati.

Swish mønster: Endre atferdsmønster eller tanker for å komme til ønsket i stedet for et uønsket resultat.

Visuell / kinestetisk dissosiasjon (VKD): Forsøk på å fjerne negative tanker og følelser knyttet til en tidligere hendelse.

Eksempel:

NLP brukes som en metode for personlig utvikling ved å fremme ferdigheter som selvrefleksjon, selvtillit og kommunikasjon.

Utøvere har brukt NLP kommersielt for å oppnå arbeidsorienterte mål, som forbedret produktivitet eller jobbutvikling.

Mer ofte er det blitt brukt som en terapi for psykiske lidelser, inkludert fobier, depresjon, generalisert angstlidelse eller GAD, og ​​posttraumatisk stresslidelse eller PTSD.

Fungerer NLP?

Til dags dato er det ikke gjort noe grundig forskning for å bevise effektiviteten av NLP.

Å bestemme effektiviteten til NLP er utfordrende av flere grunner.

NLP har ikke vært gjenstand for samme standard for vitenskapelige som mer etablerte terapier, for eksempel kognitiv atferdsterapi eller CBT.

Mangelen på formell regulering og den kommersielle verdien av NLP gjør at påstander om dens effektivitet kan være anekdotisk eller levert av et NLP-selskap. NLP-selskaper vil ha en økonomisk interesse i å lykkes med NLP, så bevisene deres er vanskelige å bruke.

Videre har vitenskapelig forskning på NLP gitt blandede resultater.

Noen studier har funnet fordeler forbundet med NLP. For eksempel fant en studie publisert i tidsskriftet Counselling and Psychotherapy Research at psykoterapipasienter hadde forbedret psykologiske symptomer og livskvalitet etter å ha fått NLP sammenlignet med en kontrollgruppe.

En anmeldelse publisert i British Journal of General Practice av 10 tilgjengelige studier på NLP var imidlertid mindre gunstig.

Den konkluderte med at det var lite bevis for effektiviteten av NLP i behandlingen av helserelaterte tilstander, inkludert angstlidelser, vektstyring og rus. Dette skyldtes den begrensede mengden og kvaliteten på tilgjengelige forskningsstudier snarere enn bevis som viser at NLP ikke fungerte.

I 2014 fant en rapport fra Canadian Agency for Medicines and Technology in Health ingen kliniske bevis for effektiviteten av NLP i behandlingen av PTSD, GAD eller depresjon.

Imidlertid fant en ytterligere forskningsgjennomgang publisert i 2015 at NLP-terapi hadde en positiv innvirkning på individer med sosiale eller psykologiske problemer, selv om forfatterne sa at mer utredning var nødvendig.

Det teoretiske grunnlaget for NLP har også trukket kritikk på grunn av mangelen på evidensbasert støtte.

En artikkel publisert i 2009 konkluderte med at teoriene bak NLP etter tre tiår fremdeles ikke var troverdige og klare